Hva er glaukom?
 |
|
 |
 |
| Som oftest vil de deler av synsfeltet som ligger utenfor det helt sentrale skarpsynet svekkes først. Disse kan oppleves som mørkere partier eller skygger. (Foto: National Eye Institute, USA) |
|
Glaukom (grønn stær) er et samlebegrep for en rekke typer øyelidelser. Disse oppstår av forskjellige, delvis ukjente grunner, men felles for alle er de typiske forandringene i synsnerven og i synsfeltet. Sykdommens utvikling varierer fra individ til individ, fra et akutt forløp til et varierende kroniske forløp med langsom eller rask utvikling.
Begrepet ”grønn stær” må ikke forveksles med katarakt (grå stær), en sykdom som medfører at øyets egen linse blir uklar.
FÅ TIDLIGE SYMPTOMER
Glaukomskaden utvikler seg vanligvis langsomt over mange tiår, og mange opplever aldri symptomer. Etter at glaukom er påvist, er det normalt at egen oppfatning av synsfunksjonen ikke endres, selv om svekkelse eller utfall i synsfeltet kan påvises.
Som regel vil synsfeltforandringer merkes først ved langt fremskreden skade. Ved riktig behandling vil derfor sykdommen sjelden påvirke den enkeltes hverdag. Behandlingen av glaukom kan imidlertid for enkelte gi plagsomme bivirkninger og derfor bidra til redusert livskvalitet.
VIKTIG Å OPPDAGE TIDLIG
Glaukom behandles ved å senke øyetrykket. Effektiv behandling kan i mange tilfeller bremse eller stoppe sykdomsutviklingen. Det er derfor av stor betydning å oppdage glaukom tidlig, særlig hos barn og unge. Bare sjelden vil glaukom da føre til svekkelse av lesesyn eller utvikle seg til absolutt blindhet. Behandlingen tilpasses den enkelte med hensyn til glaukomtype, sykdomsstatus og alder.
SIKRE DIAGNOSER
Moderne utstyr kan påvise defekter i netthinnens nervefiberlag og i synsnerven. Likeledes kan svært følsom synfeltsregistrering påvise skader. Registreringene benyttes for å påvise sannsynlighet for sykdom. Resultatene fra ulike diagnostiske instrumenter sammenliknes og gir da sikrere diagnose eller avdekker tegn på sykdomsutvikling.
Metodene benyttes i hovedsak som oppfølging av allerede konstatert sykdom. Som rene diagnoseverktøy er de hver for seg ennå ikke tilstrekkelig pålitelige. Uansett vil den enkelte pasients kliniske bilde og sykehistorie alltid være av avgjørende betydning i øyelegens diagnosevurdering.
|
